Om dagene er jeg veldig sliten pga kyssesyken som sikkert de fleste har fått med seg, og det blir ikke bedre ved å være tilstede i et klasserom som er bombet ned med fyrstikker, knapper og flyvende greier som man får på seg hvert femte sekund. Man kan ikke prate vanlig til sidemann, det må ropes, man kan ikke gå uten innesko for da blir sokkene ødelagte og så og si nesten ingen tar hensyn til de som ikke vil ”være med på moroa”, altså det å styre og få anmerkninger i undervisningstimen. Hvis noen har vondt i hodet, magen eller andre plasser er det bare gøy for de andre i klassen, og den ene personen blir plaget litt ekstra mye. er ikke det koselig?
Anyhow, jeg har kommet frem til en konklusjon der det er utrolig deilig å være ekstra snill og grei noen ganger. Det å ikke være uvenn med noen, krangle eller bare gjøre andre vondt for å ha det morsomt funker ikke. Det er utrolig teit av de som gjør det, og jeg vet jeg kanskje ikke alltid har vært rene englebarnet, men det er dette jeg mener om de som mobber, erter eller plager andre med hva som helst. Hva får man ut av det? Ingenting, man føler seg bare bedre selv, men hvis man har behov for å mobbe noen for å bygge opp sin egen selvtillitt, hvor lavt har ikke du selv synket da? Det er ikke bare de som blir plaget der er synd på, men også de som gjør dette. Enten må de ha problemer med seg selv, hjemme eller med andre ting, fiks disse før du går til angrep på noen du misliker! Det er utrolig lavmål å tro man blir mer populær av å være ekkel med noen, syns ikke dere? Jeg blir flau på deres vegne, dere som gjør det, og jeg må si noe; fiks ditt eget tragiske liv eller oppsøk psykolog hvis du aboslutt har behov for å ødelegge andre for moro skyld. takk og god natt, kiss
